Pensjon

våre pensjonsytelser

Som medlem av Buskerud fylkeskommunale pensjonskasse (BFKP) kan du søke pensjon dersom du slutter i jobb fordi du har nådd pensjonsalder eller du er blitt midlertidig eller varig arbeidsufør. Gjenlevende ektefelle, registrert partner og barn etter medlem av pensjonskassen kan søke etterlattepensjoner. I tillegg har du som ansatt rett til å søke AFP.

 

Vi oppfordrer deg til å kontakte oss for nærmere informasjon og beregning av fremtidig pensjon. Vi gjør oppmerksom på at du på forhånd må innhente beregninger fra NAV vedrørende AFP og alderspensjon.

 

Telefon: 32 04 42 00
Besøksadresse: Bragernes torg 4, Drammen

 

ALDERSPENSJON
Som medlem i BFKP har du rett til alderspensjon fra oss i tillegg til pensjon fra folketrygden. Les mer

 

UFØREPENSJON
Uførepensjon er aktuelt dersom du på grunn av sykdom eller skade ikke er i stand til å opprettholde hele eller deler av stillingen din.

 

Vi skiller mellom midlertidig og varig ytelse, avhengig av ytelsen du får fra folketrygden. Les mer

 

ETTERLATTEPENSJON
Ved dødsfall vil dine etterlatte kunne ha rett til ektefellepensjon og/eller barnepensjon. Størrelsen på pensjonen varierer, og avhenger blant annet av når avdøde ble innmeldt i pensjonsordningen. Les mer

 

AVTALEFESTET PENSJON (AFP)
AFP er en tidligpensjonsordning. Formålet med ordningen er å gi eldre yrkesaktive større valgfrihet mellom fylte 62 og 67 år. Du kan ta ut hel eller delvis AFP. Les mer

 

alderspensjon

Du kan søke alderspensjon når du har nådd stillingens aldersgrense eller du har fylt 67 år. Medlemmer med særaldersgrense kan søke alderspensjon inntil tre år før aldersgrensen dersom summen av alder og tjenestetid er minst 85 år.

 

Dersom du ønsker å få beregnet en estimert alderspensjon, anbefaler vi at du gjør dette via NAV. Denne tjenesten finner du her. MinID / BankID må benyttes.

 

NÅR KAN DU GÅ AV?
Aldersgrensen er knyttet til stillingen du har og gir deg rett og plikt til å gå av med alderspensjon. Den ordinære aldersgrensen i offentlig sektor er 70 år, men enkelte stillinger har særaldersgrenser. Arbeidstakere i stillinger med særaldersgrense som er lavere enn 67 år og som ikke har opptjent fulle pensjonsrettigheter, kan likevel fortsette i stillingen til 67 år.

 

Vanlig pensjonsalder i folketrygden er 67 år. Alle har rett til å fratre med pensjon fra vår pensjonsordning fra fylte 67 år.

 

85-ÅRS REGELEN
Du kan søke alderspensjon inntil 3 år før stillingens aldersgrense hvis summen av alder og tjenestetid er minimum 85 år.

 

PENSJONENS STØRRELSE
Pensjonens størrelse beregnes etter antall medlemsår, lønn og stillingsstørrelse. Full alderspensjon fra pensjonskassen er 66 % av lønn før levealderjustering. Full opptjeningstid er 30 år.


All medlemstid i offentlige tjenestepensjonsordninger samles og avrundes til nærmeste hele år. Det vil si at mindre enn seks måneder rundes nedover, mens seks måneder eller mer rundes oppover. En måneds medlemskap fra eller til kan derfor ha betydning for pensjonens størrelse dersom du ikke har full opptjeningstid.

Dersom du går av etter "85 års-regelen", vil du også få utbetalt 66 % av pensjonsgrunnlaget, forutsatt 30 års medlemstid. Alderspensjonen løper fra den første dagen du ikke lenger får lønn, og er en livsvarig ytelse. Hovedtariffavtalens vedlegg 5.

 

Fra fylte 67 år blir din pensjon samordnet med alderspensjon fra folketrygden. Den samlede pensjonen utgjør 66 % av pensjonsgrunnlaget før levealderjustering, forutsatt at du har full opptjeningstid, det vil si 30 år. Alderspensjon skal levealderjusteres fra fylte 67 år. Levealderjustering foretas ved hjelp av forholdstall. Forholdstallene beregnes ut fra forventet levetid for hvert årskull (fastsettes av NAV). For å oppnå samme pensjonsnivå som etter gamle regler, må du arbeide lenger enn tidligere. Forholdstallene finner du her (NAV).

 

ENGASJEMENT PÅ PENSJONISTVILKÅR
Alderspensjonister kan engasjeres på pensjonistvilkår etter avtale med arbeidsgiver. Pensjonistvilkår gir en timelønn på kr 201, samt eventuelle tillegg. Pensjonister som engasjeres etter denne bestemmelsen, beholder pensjonen uforandret og skal ikke meldes inn i pensjonsordningen. Alderspensjonister som er medlem av organisasjoner i Akademikerne-kommune, er ikke omfattet av bestemmelsen om engasjement på pensjonistvilkår.

 

Viktig orientering Les mer
Overføringsavtalen Les mer
Beregning av alderspensjon Les mer
Søknadsskjema finner du her

 

uførepensjon

Uførepensjon fra BFKP betinger at du mottar uføretrygd fra NAV.

 

Midlertidig uførepensjon kan du søke fra BFKP dersom du mottar arbeidsavklaringspenger fra NAV.

 

Ved uføregrad lavere enn 50 % uten tilsvarende ytelse i folketrygden, kan du søke midlertidig uførepensjon fra BFKP. Du må da levere legeerklæring i tillegg til søknaden. Det ytes likevel ikke midlertidig uførepensjon ved lavere grad enn 20 %.

 

Stortinget har vedtatt nye regler for uføreytelser fra offentlige tjenestepensjonsordninger fra 01.01.2015.

 

De nye reglene gjelder fullt ut for nye uførepensjoner med virkningstidspunkt i 2015 eller senere. De nye reglene gjelder også hvis du har en midlertidig uførepensjon fra pensjonskassen som er innvilget før 2015, og du går over fra arbeidsavklaringspenger til varig uføretrygd i folketrygden i 2015 eller senere. Hvis du i dag kun har uførepensjon fra pensjonskassen og du får innvilget arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd fra folketrygden, skal din uførepensjon beregnes fullt ut etter nye regler når virkningstidspunktet er etter 01.01.2015.

 

BEREGNINGSREGLER
Den nye uførepensjonen beregnes på denne måten:

  • 25 % av folketrygdens grunnbeløp (G). (Maks 6 % av pensjonsgrunnlaget).
  • 3 % av din pensjonsgivende lønn opp til 6 G, og 69 % av din pensjonsgivende lønn mellom 6 og 12 G. Hvis du ikke mottar noe fra folketrygden, vil du isteden få 69 % av hele din pensjonsgivende lønn opp til 12 G.
  • Det gis et barnetillegg på 4 % av din pensjonsgivende lønn opp til 6 G for maksimalt 3 barn under 18 år.
  • Hvis du har mindre enn 30 års samlet opptjening i pensjonsordninger innenfor offentlig sektor, eller har en lavere uføregrad enn 100 %, reduseres uførepensjonen i forhold til dette.

Pensjonen ytes normalt etter samme uføregrad som i folketrygden. Det ytes ikke pensjon ved lavere uføregrad enn 20 %.

 

 

LETTERE Å KOMBINERE UFØREPENSJON OG ARBEID
Fra 2015 skal uføregraden ligge fast. Hvis du jobber ved siden av uførepensjonen, og det du tjener overstiger en bestemt inntektsgrense, vil pensjonskassen gjøre fradrag i pensjonsutbetalingene dine. Inntektsgrensen vil bli oppgitt ved innvilgelse av uføreytelse. Hvis inntekten din endres, må du si fra til pensjonskassen om dette. Hvis inntekten din overstiger 80 % av den inntekten du hadde før du ble ufør, vil uførepensjonen bli stanset. Hvis inntekten senere reduseres til under 80 % av din tidligere inntekt, vil pensjonen bli igangsatt igjen.

 

Pensjonskassen vil foreta et etteroppgjør når ligningen for det aktuelle år foreligger. Har du hatt høyere inntekt enn det som er din inntektsgrense, vil det komme et krav om tilbakebetaling.

 

KARENSREGLER
Du har ikke rett til uføreytelse når uførheten inntrer innen 2 år etter innmelding i pensjonskassen og skyldes en sykdom eller lyte som du led av eller hadde symptomer på da du ble innmeldt og som det må antas at du da kjente til.

 

OVERGANG TIL ALDERSPENSJON
Din uførepensjon omregnes til alderspensjon ved stillingens aldersgrense, men senest fra fylte 67 år.

 

NYE SKATTEREGLER
Fra 2015 skal uførepensjonen skattlegges som inntekt. Din samlede skatt påvirkes av mange forhold som pensjonskassen ikke har oversikt over. For spørsmål om skatt må du kontakte skatteetaten.

 

OVERGANGSREGLER FOR UFØREPENSJONER
Det er vedtatt overgangsregler som skal sikre at uførepensjoner fra offentlige tjenestepensjonsordninger som er innvilget før 2015, skal fortsette å løpe med det samme beløpet før skatt. Har du allerede en uførepensjon fra pensjonskassen, skal beløpet være det samme før skatt som tidligere.

 

Du kan lese mer om uførepensjon i Hovedtariffavtalens vedlegg 5.
Søknadsskjema finner du her.

 

etterlattepensjon

EKTEFELLEPENSJON
Rett til ektefellepensjon har gjenlevende ektefelle eller registrert partner. Etterlatt samboer har ikke rett til pensjon. Fraskilt ektefelle har rett til pensjon dersom ekteskapet varte i minimum 10 år og den fraskilte var minst 45 år ved skilsmissen.

 

Hvordan ektefellepensjonen skal beregnes, avhenger av når avdøde ble meldt inn i pensjonsordningen og dødstidspunktet.

 

NETTO EKTEFELLEPENSJON
Dersom gjenlevende er født etter 30.06.1950, skal ektefellepensjonen utbetales med 9 % av avdødes pensjonsgrunnlag, uavhengig av den etterlattes egen inntekt og eventuell pensjon fra folketrygden.

 

ERVERVSPRØVET EKTEFELLEPENSJON
Enker og enkemenn etter medlemmer som ble innmeldt i offentlig pensjonsordning første gang etter 01.10.1976, har rett til denne type ektefellepensjon dersom de er født før 30.06.1950. Full årlig ektefellepensjon utgjør 39,6 % av avdødes pensjonsgrunnlag. Pensjonen reduseres i forhold til gjenlevendes inntekt og/ eller egen alders- /uførepensjon fra offentlig sektor og samordnes med eventuell pensjon fra folketrygden.

 

EKTEFELLEPENSJON SOM IKKE ER ERVERVSPRØVET
Unntak fra regelen om inntektsprøving gjelder for etterlatte etter medlemmer som ble innmeldt i pensjonsordningen før 01.10.1976. Avdød kvinnelig medlem må ha hatt medlemstid etter 01.01.1994. Ekteskapet må være inngått før 01.01.2010. Det skal foretas samordning med eventuell pensjon fra folketrygden.


BEGRENSNINGER I RETTEN TIL EKTEFELLEPENSJON
Rett til ektefellepensjon inntrer ikke når medlemmet dør innen ett år etter innmelding i pensjonordningen eller etter at ekteskapet ble inngått og dødsfallet skyldes sykdom som medlemmet led av ved tilsetting eller ekteskapsinngåelsen og som en av ektefellene må antas å ha kjent til.

 

EKTEFELLEPENSJONEN OPPHØRER hvis den etterlatte inngår nytt ekteskap / partnerskap. Hvis det nye ekteskapet / partnerskapet oppløses vil pensjonen etter søknad igjen komme til utbetaling.

 

FRASKILT EKTEFELLE / PARTNER har rett til ektefellepensjon etter den til enhver tid gjeldende ekteskapslovgivning. Loven beskriver hvorledes pensjonen eventuelt skal deles mellom nåværende og fraskilt ektefelle.

 

Du kan lese mer om ektefellepensjon i Hovedtariffavtalens vedlegg 5 kap.9. Søknadsskjema finner du her.
 

BARNEPENSJON
Når et medlem dør, har gjenlevende barn rett til barnepensjon fram til de fyller 20 år.

 

Barnepensjonen utgjør 15 % av medlemmets pensjonsgrunnlag, uavhengig av barnets egne inntekter og eventuell pensjon fra folketrygden. Du kan lese mer om barnepensjon i Hovedtariffavtalens vedlegg 5 kap.10. Søknadsskjema finner du her.

 

avtalefestet pensjon (afp)

AFP er en pensjon som er forhandlet fram mellom arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene, og følgelig en tariffestet pensjon som kan endres eller sies opp av partene under forhandlinger om ny hovedtariffavtale.

 

VILKÅR FOR AFP
For å få AFP ved 62 år må du:

  • være yrkesaktiv på pensjoneringstidspunktet
  • ha vært ansatt hos samme arbeidsgiver eller annen arbeidsgiver innen offentlig sektor de siste tre år, i minimum 20% stilling.
  • ha minst 10 år med opptjening i folketrygden etter fylte 50 år
  • ha hatt en gjennomsnittlig inntekt på minst 2G i dine ti beste inntektsår
  • ha hatt inntekt på minst 1G de siste tre år

 

For å få AFP fra fylte 65 år må du:

  • være yrkesaktiv på pensjoneringstidspunktet
  • ha 10 års medlemskap i offentlig pensjonsordning etter fylte 50 år

 

Etter avtale med arbeidsgiver kan du arbeide i redusert stilling og ta ut delvis AFP. Du kan også kombinere delvis uførepensjon fra pensjonskassen med AFP, men du kan ikke samtidig få trygd / pensjon fra folketrygden.

 

BEREGNING AV AFP
Fra 62 år og fram til 65 år er det NAVs beregning som gjelder. Pensjonskassen betaler ut pensjonen.

 

AFP består av grunnpensjon, tilleggspensjon og et AFP-tillegg på kr. 20.400 pr år.

 

Fra 65 år beregnes AFP etter reglene i pensjonsordningen, dvs. 66% av pensjonsgrunnlaget (hensyntatt medlemstid og gjennomsnittlig deltid). Dersom NAVs beregning er høyest, bruker vi denne.

 

Du kan lese mer om AFP i Hovedtariffavtalens vedlegg 4.
Søknadsskjema finner du her.

 

beregning av alderspensjon

For å få rett til full pensjon, må du ha full tjenestetid i pensjonsordningen på pensjoneringstidspunktet. Dette utgjør 30 år. Har du ikke full tjenestetid, avkortes pensjonen i forhold til antall år du har vært medlem. Har du vært medlem i f.eks. 22 år på det tidspunktet du når aldersgrensen / pensjonsalder og fratrer med rett til pensjon, blir pensjonen 22/30 av full pensjon.

 

Fortsetter du i pensjonsberettiget stilling utover aldersgrensen, blir også denne tiden medregnet som pensjonsgivende (fram til 70 år).

 

Som medlemstid regnes også den tid du har ferie, permisjon med lønn, eller mottar arbeidsavklaringspenger eller uførepensjon / uføretrygd.

Dersom du er utmeldt av pensjonsordningen, avkortes pensjonen etter forholdet mellom medlemstid og den medlemstid du ville oppnådd ved aldersgrensen, likevel ikke mer enn 40 år.

 

PENSJONSGRUNNLAG
Pensjonsgrunnlaget er det beløp som pensjonen regnes etter, og er som regel den faste lønnen, pluss eventuelle pensjonsgivende tillegg du har på pensjoneringstidspunktet. Lønn over 12 ganger grunnbeløpet i folketrygden (12G) tas det ikke hensyn til.

 

DELTID
Hvis du i opptjeningstiden har perioder med deltid, vil det beregnes en gjennomsnittlig deltidsprosent ved pensjonering. Pensjonsordningen velger alltid ut de 30 årene av din tjenestetid som gir best resultat for deg, og beregner et gjennomsnitt av disse. Hvis du ikke har full tjenestetid vil det bli regnet et gjennomsnitt av alle årene.

 

SAMORDNING
Tjenestepensjonen som blir beregnet, skal samordnes med andre offentlige pensjons- eller trygdeytelser. I disse tilfellene blir tjenestepensjonen redusert, og folketrygden utbetales i sin helhet. Alderspensjon samordnes fra fylte 67 år.

 

Hovedregelen for samordning med folketrygden er at følgende beløp går til fradrag:

  • 75 % av folketrygdens grunnbeløp
  • 100 % av tilleggspensjonen, eventuelt særtillegg / pensjonstillegg.

 

Hvis tjenestetiden i pensjonsordningen er mindre enn 30 år eller det ikke utbetales 100 % pensjon, reduseres samordningsfradraget tilsvarende.

 

LEVEALDERSJUSTERING
Ifølge Pensjonsreformen som ble innført 01.01.2011, gjelder levealdersjustering for alle født etter 01.01.1943. Levealdersjustering foretas ved hjelp av forholdstall. Forholdstallene beregnes ut fra forventet levetid for hvert årskull (fastsettes av NAV). Beregning av alderspensjon fra offentlig tjenestepensjon skal på samme måte som folketrygdens alderspensjon ta hensyn til utviklingen i befolkningens levealder.

 

Tar du ut alderspensjon fra folketrygden før 67 år, kompenserer ikke tjenestepensjonsordningen for dette.

 

Fra 01.01.2011 skal ikke alderspensjonen fra pensjonskassen samordnes med den reelle alderspensjonen som kommer til utbetaling fra folketrygden. Den skal samordnes som om alderspensjonen fra folketrygden er tatt ut fra samme tidspunkt som alderspensjon fra pensjonskassen.

 

Hvis du tar ut alderspensjon fra pensjonskassen etter 67 år, kan den totale pensjonen derfor bli lavere enn ved 67 år.

 

REGULERING AV PENSJONER
Alderspensjon / AFP skal reguleres årlig i samsvar med lønnsvekst og deretter fratrekkes 0,75 %. Uførepensjon, etterlattepensjon og oppsatte pensjonsrettigheter reguleres med lønnsvekst.

 

UTBETALING – SKATTETREKK
Pensjonene utbetales den 12. i hver måned. Pensjon utbetalt fra pensjonsordningen er en skattepliktig ytelse.

 

om overføringsavtalen

OVERFØRING AV RETTIGHETER FRA ANDRE PENSJONSORDNINGER
Det er inngått en avtale om overføring av pensjonsrettigheter mellom offentlige tjenestepensjonsordninger (Statens Pensjonskasse, KLP og øvrige kommunale og fylkeskommunale pensjonskasser). Dersom du har vært medlem av flere pensjonsordninger, medfører denne avtalen at du vil få pensjonen beregnet som om du hele tiden hadde vært medlem i en og samme ordning. Du får beregnet pensjonen av det pensjonsgrunnlaget du har i den siste ordningen.
    
GI OSS BESKJED
Hvis du har vært medlem i en eller flere pensjonsordninger tidligere, må du gi oss beskjed om det når du skal pensjoneres. Vi vil deretter innhente nøyaktige opplysninger om pensjonsrettigheter fra tidligere pensjonsordninger / pensjonskasser.

 

Det er den pensjonsordningen du sist var medlem av som står for utbetaling av tjenestepensjonen din, både den du har opptjent hos oss og den du har opptjent i andre pensjonsordninger.

 

Beregn din pensjon

Vi anbefaler at du beregner din fremtidige pensjon via NAV. Denne tjenesten finner du her. Beregningene viser både folketrygdens pensjon og pensjon fra tjenestepensjonsordninger.

 

 

ditt medlemskap Beregn din pensjon